Martemeomamma |Jeg er et løvetannbarn!

--Du må våkne det er helt vått i senga!

  • 24.02.2017 kl.20:20

#ptsd #panikkangst
Kl var 00:42 og jeg våknet i en dam i senga, faens gjentatte mareritt som ødelegger ALT. Jeg måtte vekke Eirik da vi måtte skifte på senga midt på natta og han skulle på jobb neste dag. Pga den jævla PTSD klarte jeg og ødelegge nattesøvnen hans. Er veldig vanskelig og ikke dømme seg selv hele tiden når man føler at man som regel bare er til bry. Man har null kontroll på når marerittene/flashbacksene kommer, og det er så virkelig at man føler ALT, både fysisk og psykisk på nytt og på nytt. Man lever i sitt personlige helvette, og det er mildt sagt. Tror ikke det er mulig og skjønne det hvis man ikke har opplevd det selv, og det unner jeg ingen. Før jeg fikk dette så trodde jeg faktisk at dette var bare noe man så på film, sånn når man har vært i krigen så kan man gjenoppleve de vonde opplevelsene. Men tro meg, sånn er det ikke.

Jeg blir aldri fornøyd med hvordan vi har det hjemme, jeg pusser opp-ommøblerer-kjøper nye ting-vasker-rydder hele tiden,men hjelper ikke. Jeg blir aldri fornøyd med meg selv , verken hvordan jeg ser ut eller ting jeg utfører. Jeg kan vel trygt si at min verste fiende er MEG SELV. Dette er ikke bare vondt og slitsomt for meg, men også for alle rundt meg. Jeg prøver og tenke at det ikke er min skyld at jeg har blitt sånn, men ikke alltid like lett. Den setningen jeg sier oftest til meg selv er --Skjerp deg nå Marita ,ta deg sammen!Det er ikke lett og leve med det her hver dag, men alikevel er jeg veldig heldig som har tre flotte barn og en kjempeflott samboer som alltid er der for meg <3.
Er flere dager jeg tenker at nå skal jeg være sosial, ringe en venninne og prøve og ta igjen litt tapt tid, men så stopper det seg helt. Når man sover gjenomsnittelig 3,4 timer max hver natt så er det ikke alltid lett og komme seg ut den døra og være blid og sosial, og at hver morgen starter med og våkne av mareritt. Dagene fyller seg opp med møter og behandlinger ,og da er det ikke mer energi igjen. Savner og være den glade sosiale Marita så innmari. Full av innpulser, aldri ro i ræva og en dag så blir jeg nok det igjen:). Man kan hvertfall ikke gi opp, skal forsette traumebehandlingen og fighte det her. For barna, Eirik, venner og meg selv.
Kompleks PTSD og panikkangst er diagnosene jeg fikk for litt over to år siden.
Jeg skulle fjerne en føflekk som da endte i panikkanfall og flashbacks, og det var noe jeg ikke viste hva var da. Jeg trodde jeg skulle dø, fikk ikke puste, alt snurpet seg i halsen og i brystet. Heldigvis hadde jeg legen og veninna mi der som pratet meg rolig gjennom det. Fra den dagen ble hele livet mitt snudd opp ned.Fra at nesten alle følelser var skrudd av uten om kjærligheten til mine barn, og til dette er en ganske stor omveltning.

Trodde ikke det skulle bli så tøft og skrive dette innlegget men det ble det desverre. Har sittet og små grini gjennom hele innlegget, setning for setning. Tror man forstår det bedre når man skriver ting ned, enn om man sier det.
Jeg har full respekt for alle som sliter psykisk, og unner alle og få all den hjelpen man kan få. Alt trenger ikke og bli så hysjet ned hele tiden, er lettere for folk rundt seg når man vet , så slipper man og føle at det er de som har gjort noe galt. Men er ikke alltid like lett og være den som skal fortelle alt heller! Så jeg gjør det på denne måten og gir det et forsøk.


 

6 Kommentarer

Laila Monica Nikolaisen

24.02.2017 kl. 20:24
JEG ER IKKE SINNSYK!!!

Martemeomamma

24.02.2017 kl. 20:59
Vet ikke helt hva du sikter til i den kommentaren . Men aldri nevnt at du er det , ikke kjenner jeg deg heller. Men ha en fin kveld videre :)

Anne

24.02.2017 kl. 21:02
Jeg er så uendelig stolt av deg! Syntes bloggen er en god ide og håper det hjelper i lengden å få satt ord på følelsene. Er alltid her for deg og skjønner deg kjempe godt, du er aldri en byrde for meg! Du er min motivasjon og du inspirerer meg til å få til min behandling når jeg ser hvor sterk du er! Kjempe glad i deg snuppa, klem din Anne<3

Martemeomamma

24.02.2017 kl. 21:05
Anne: tusen takk det varmer masse og høre det fra deg ? er uendelig stolt av deg også ?? Og jeg vet at du klarer det du går inn for ?kjempe glad i deg også ?

Siv

25.02.2017 kl. 01:46
Stå på Marita! Du er god på å forklare deg å sette ord på ting! Unner deg alt godt, å måtte 2017 bli starten på resten av et bedre liv ;)

Martemeomamma

25.02.2017 kl. 10:50
Siv: tusen takk ? ja krysser fingrene for det ?

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits