Martemeomamma |Jeg er et løvetannbarn!

Follow

Hvordan skal jeg ta vare på 3 barn, når jeg ikke klarte å ta vare på meg selv?

  • 27.03.2017 kl.18:22

Heisann alle lesere!
 

Idag vil jeg gjeste bloggen til Marita igjen, og skrive litt om mine tanker og følelser rundt det å være en farsfigur; kontra en rusmisbruker.

10 år med rusmisbruk, plutselig en rollemodell og en farsfigur som skal lære barna riktige verdier og forskjellen på rett og galt.
Først var jeg redd for å ikke takle noen av delene..Ikke klarte jeg selv noen gang å vite forskjellen på rett og galt.
Å nå skulle jeg gå med rak rygg og lære barna gode verdier?

Jeg har jo kjent Marita over en 3 årsperiode, og hun har sett meg på det mitt verste og mitt beste. At hun har valgt å satse på meg, med 3 barn i alle aldere, 2 hunder og masse ansvar er HELT utrolig! Jeg vet ikke helt om jeg hadde tatt meg selv inn i huset med tre barn på den tiden før vi ble et par! Men et av kriteriene var at jeg måtte forholde meg rusfri og gå på ukentlig og spontane prøver, og det har jeg fulgt! Til punkt og prikke, i 7 måneder. Fordi jeg vil leve det livet her. Føle på å ha ansvar, og leve som et forbilde for noen.

Victoria som da er Marita's eldste, visste hvem jeg var fra før av. Da hun hadde møtt meg tidligere med Marita tilstede. Og jeg vil personlig si at vi har et veldig tett bånd til hverandre. Vi kan prate om ALT i fortrolighet. For meg så betyr det utrolig masse, å bli tatt i mot med så åpne armer.
Hun er jo i den alderen hvor man er nysjerrig og skal gjerne utforske alt man kommer over. Men hun vet endel om min fortid, så jeg prøver så godt jeg kan å snakke fornuft til henne om forskjellige ting. Siden Victoria bor sammen med oss 100%, så har vi blitt utrolig trygge på hverandre. Jeg vil jo fremstå som en fornuftig "farsfigur", så godt det lar seg gjøre. Jeg kan fint sette meg ned med hun å gi hun veiledning og råd. Vi skal jo som nevnt flytte til Oslo snart, og der fins det jo utrolig mange spennende ting og mennesker. Men også utrolig mange og mye man ikke vil se, eller tror skjer der. og for en ungdom i hennes alder er det viktig å forklare hvordan ting egentlig fungerer. Dette for å ikke bli FOR overrasket over hva som venter hun.
Men jeg har tro på hun sålenge hun husker på hva vi har fortalt og hva vi vet.
Og jeg er så utrolig glad i hun! <3



 

Så har jeg jo blitt stefar for Trym Marius og Runa også. Det er jo utrolig spennende og skremmende på samme tid!
Trym Marius på 5 år byr så utrolig mye på seg selv. Han er rett og slett herlig!
Han er et høysensitivt barn, med mange utfordringer i hverdagen.

Husker forsatt en av de første gangene jeg møtte Trym uforbredt! Marita kjørte forbi meg en sommerdag for 2 år siden, stoppet midt i veien og dro ned vinduet, og ga meg en klem. Trym skriker mot meg og oppleves som utrolig usikker på situasjonen. Jeg var alkoholpåvirket, og visste ikke at han senset det. Men der tok jeg så utrolig feil. Sett dette tilfelle i senere tid med Trym Marius med en annen person, og han reagerer med sinne og skal forsvare moren sin til de grader. Jeg visste jo endel om Trym sin situasjon med tanke på at jeg og Marita har snakket mye om det. Men ikke hele omfanget og bilde av Trym Marius.
Men sant skal sies. Han er en utrolig følsom og omtenksom gutt som har alt for mange tanker og refleksjoner enn hva en femåring vanligvis har!
Vi har et fint bånd den dag i dag, men om jeg har en liten dårlig dag, så merket han det tvert. Enten positivt eller negativt! Å skjule humøret sitt ovenfor han, går ikke! Men jeg er utrolig glad i den gutten <3
Han lærer meg å kjenne, og en gutt som gir meg utrolig masse kjærlighet <3



 


Runa er vel noe av det herligste menneske jeg har møtt. Når man først kommer inn i skallet på Runa da såklart! For det er vel den mest krevende jobben jeg har hatt i forhold til de 2 eldste. Hun er jo i sin gullalder, 3 år, snart 4. Vi har vært på campingtur sammen, lekt masse og hatt mange spennende samtaler. Har fått være med på overgangen fra 'ja' til alt, og til '-- Nei, aldri og ikke.' Og hun er jo mamma's lille engel.
En typisk jente i trassen.
Det startet med 'jeg vil ha mamma for alltid', til 'hvor er Eirik? Jeg vil ha Eirik.' Det varmer hjertet mitt altså!



 


Jeg er så heldig at jeg får oppleve hele oppveksten til Trym Marius og Runa, men mest Runa. Hun er jo såpass ung enda. Trym blir skolegutt til høsten, så utrolig gøy at jeg får være med på alt dette også!
Er evig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten i livet, og unner ALLE denne gaven i livet <3

Jeg elsker familien min for alt det er verdt! <3


 

 

 


 

 

2 Kommentarer

Anne

28.03.2017 kl. 22:37
Knall bra skrevet , stå på 😃😍

Martemeomamma

29.03.2017 kl. 08:11
Anne: Ja det synes jeg også <3 Kjempe stolt av han :) Takk <3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits