Martemeomamma |Jeg er et løvetannbarn!

Follow

Jeg revner på innsiden!

  • 03.09.2017 kl.16:30

I dagens samfunn har man et jævla stort press på seg, og det er ikke alltid like lett og leve opp til! Jeg sliter mye på den fronten, føler det aldri blir bra nok. Jeg er veldig opptatt av at barna skal ha alt de trenger, og mye kjærlighet her hjemme. De skal bli fulgt opp i barnehage og skole, de skal ha alt de har rett på. Så lenge de blir fulgt opp og forstått, vil de bli den beste personen av seg selv tenker jeg <3 Jeg ble ikke fulgt opp som jeg skulle, verken hjemme eller på skole. Så her sitter jeg 32 år og uten utdanning, og muligens uføretrygdet før jeg fyller 33 år. 

Jeg ønsker så sterk og ta opp igjen noe form for skole, så jeg har noe og falle tilbake til når formen blir bedre. Håper jo selvfølgelig at den skal bli bedre om noen år, så jeg kan jobbe noen prosent i løpe av en uke. Har sjekket ut voksenskole, så skal på møte der. Bare det å kunne hjelpe Trym Marius med lekser når han blir eldre, er noe som er viktig for meg. Jeg føler meg rett og slett dum som ikke kan så mye, jeg gikk glipp av nesten hele ungdomskolen. Barneskolen er et kapittel for seg selv. Starter med et par fag, så jeg kanskje klarer og fullføre det. Har jo ganske mye her hjemme også om dagen, pluss at formen min ikke er bra om dagen.
Formen er verre en den har vært på lenge, og det er veldig slitsomt. Både fysisk og psykisk, jo mindre søvn jeg har jo verre blir smertene. Jeg har helt jævlig mareritt om dagen, hendelser jeg ikke har drømt om før. Blir fryktelig trigget av dette, og symptomer jeg har hatt veldig lite av er veldig fremtredende nå. Jeg har alltid vært veldig kontroll freak, men aldri så ille som nå. Jeg må gå over ting mange ganger, tenker at jeg ikke skal det, men blir dratt mot det allikevel. ALT må jeg sjekke selv, Eirik kan ikke gjøre det. Dette er fryktelig slitsomt for meg, og ikke minst Eirik. Barna merker ikke så mye til det, da jeg er vant til og skåne de for alt. Jeg skvetter for hver minste ting, og titter meg over skulderen jevnlig. Er så drit lei den jævla kompleks PTSD min, den ødelegger for så mye. Å her hjemme tenker jeg på alt jeg kan gjøre bedre, og det blir aldri bra nok. Jeg ligger som sagt mye våken, og da går tankene til alt jeg kan forandre på her hjemme og med meg selv. Sånn skal det ikke være, og det er jeg veldig klar over. Det betyr ikke at det er lett og la det vær.

Angsten og høysensitiviteten min er også veldig fremtredende, takler dårlig lys og lyder om dagen. Vi kan sitte og se på tv, plutselig så må jeg bare få vekk den lyden. Kjenner jeg bare revner innvendig om dagen, og det er vondt og kjenne på :( Tåler veldig lite, og føler jeg bare er til bry for alle! Sosial vet jeg ikke hva er en gang lenger, savner så sykt og jobbe og det sosiale med å jobbe. Jeg vet jo selvfølgelig at jeg ikke har sjans til og klare det nå, men tenker mye på det uansett. 

Som jeg har fortalt før, så drev jeg jo med hest fra jeg var liten. Dette var noe som ga meg trygghet og glede, det var noe av det tryggeste jeg hadde i oppveksten min. Men så skjedde det noe og jeg ble livredd, og den tryggheten ble revet bort fra meg. Dette var veldig vondt for min del, da det var livet mitt en stund. Det ga meg så mye positivt og jeg var et lykkeligere menneske. Jeg har nå bestemt meg for og overvinne den frykten, og ta tilbake det som ga meg glede. Bare det og kunne være i stallen rundt hestene, og nyte den roen det ga meg. Det beste jeg visste var faktisk og stå og møkke en boks, og ordne foret til neste dag. Jeg trenger noe som bare er for min egen del snart, og ikke alle andre sin. Runa går jo på rideskole nå, og hun elsker det. Det gjør meg så glad og se at hun koser seg så masse med hestene <3 Alna ridesenter er en kjempe fin plass, og fine hester har de også. Hun som har ridekurset til Runa er kjempe hyggelig, og det gjør mye! :) Gleder oss alt til neste gang <3 Håper jeg klarer og finne tilbake til denne tryggheten, jeg trenger virkelig det nå.

Da vet dere litt mer av hvordan det er for meg om dagen, så håper jeg dere har tålmodighet med meg:) Jeg prøver så godt jeg kan og holde denne bloggen i gang, da det gir meg så mye <3 Bare ikke alltid like lett og få det til når det er kaos i hodet, og masse ting som må følges opp her hjemme. Er også en del nytt med Trym Marius om dagen, vil komme tilbake til det senere. Som sagt så skjer det veldig mye om dagen nå. 

Kjenner det skal bli godt og dra vekk en uke med Victoria nå, bare skjemme bort henne og kose oss <3

Ha en flott dag videre alle fine <3

Et litt gammelt bilde i dag <3

#angst #psykiskhelse #traumer #hest #alna #PTSD #mareritt #selvtillit #foreldre #mamma #livsstilblogger 

2 Kommentarer

04.09.2017 kl. 11:02
Kjære deg martemeo.dette er trist å lese,at du sliter med så mye.det blir bra for deg og din datter å reise brt noen dager med sol og varme.det er ofte lett å si at sånn å sånn må du gjøre men det hjelper ikke deg.Hest skulle du prøve igjen føle mestring med den.ikke lett for deg å føle at du hele tiden må ha kontroll på alt mulig,det blir altfor slitsomt for deg.hva sier samboeren din oppi alt dette.?kommer du deg ut på tur med hunden din det kan hjelpe deg å komme vekk og ut fra leiligheten.du må få hjep ,prate med noen martemeo profesjonell person,her i livet kan vi ikke klare alt selv hele tiden noen ganger må vi ha hjelp.håper du klarer å få dagene bedre ,lykke til

Martemeomamma

04.09.2017 kl. 21:15
Anonym: Ja vi gleder oss til det nå, det trenger vi begge to <3 Ja er veldig slitsomt, men jeg har tro på at det vil bli bedre <3 Eirik støtter meg, akkurat som jeg støtter han:) Har masse glede i hunden min, og ikke minst den nydelige familien min <3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits