hits

Martemeomamma |Jeg er et løvetannbarn!

Follow

Spiseforstyrrelse er noe som kan ramme hvem som helst

  • 11.04.2018 kl.19:03

Hei alle fine <3 

Først vil jeg takke alle dere 406 fantastiske menneskene som leste bloggen min i går! Føles godt å være tilbake <3

Temaet i dag er mat, og atter mat. Tror ikke jeg er den eneste som har litt problemer på matfronten, og det er utrolig slitsomt.
" - Få i deg nok mat. - ikke spis for masse!" Osv. Kan bli litt forvirrende av og til, og man vet ikke helt hva man skal gjøre.

Når det gjelder barna mine så er det null problem og gi de et sunt kosthold. Til de lager jeg god lunsj til barnehage og skole, tenker over hva de spiser og at det er bra for de. At de får i seg nok mat, og at det er variert. Godteri bare på lørdager, og prøver og gi de minst mulig sukker.
Når det kommer til meg selv, så er det ikke sånn! Godis til frokost, godis til kveld! Selv spiser jeg ett måltid om dagen og det er middag, og det blir ikke så bra i lengden. Jeg er helt avhengig av sukker, og vært det lenge nå. Lettere for meg å ty til godis enn mat, og det har blitt et stort problem.
Jeg har kjempe lite energi og trøtt hele tiden, fungerer ikke sånn som jeg vil. Er ikke bare meg det går utover, men resten av familien også. 

Tenkte og være litt åpen angående dette, og det er første gang jeg faktisk tørr det. Når jeg var ungdom slet jeg med spiseforstyrrelse, og det var ingen dans på roser. Jeg ble jo gravid som 16 åring, og det var min redning på veldig mange måter. Jeg visste jeg hadde et liv som vokste inn i meg, og det trengte næring. Kunne ikke kaste opp alt jeg spiste, da visste jeg det ville gå galt. Det var ingen enkel jobb, men jeg kom meg i gjennom det. Trodde selv at det var et kapittel som var lagt bak meg, men så feil kan man ta.
Jeg har hatt tre tilbakefall siden jeg var 16 år. 4 med denne gangen nå! Nå var jeg på en måte klar over problemet, men ville ikke innrømme det for meg selv eller andre. Blir sint når andre tar det opp, og bytter samtaleevne. Eirik spør meg jo ofte om jeg vil ha mat, å det for  og bare være grei. Men jeg går i angrep veldig ofte, og blir frekk istedenfor. Det er jo ikke riktig og svare han sånn, eller oppføre meg sånn. Dessverre klarer jeg ikke styre det akkurat der og da, selv om jeg skulle ønske det. Noen ganger sier jeg selvfølgelig bare nei takk, å lar det bare være med det. Jeg vet jo selv at jeg må spise, og hvor viktig det er og få i seg mat. Men allikevel så klarer jeg ikke den enkle oppgaven, så da er det på'n igjen med å dømme seg selv opp og ned!

Grunnen til at det gikk litt mer opp for meg denne gangen, var etter besøk på frisklivssentralen. Jeg går jo til fysioterapi fast, var henne som henviste meg til frisklivsssentralen. Jeg ble henvist dit pga kostholdet mitt, da hun reagerte litt på det. For at jeg skal kunne klare og trene opp kjernemuskelaturen min, må kroppen ha påfyll for å fungere. Så var i samtale med hun som jobber på frisklivssentralen, der vi gikk igjenom mat-dagboken jeg hadde fått med sist.
Først når hun leste opp hva jeg hadde spist på de dagene gikk det opp for meg. Herregud så lite jeg spiser! Hun kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne fungere på så lite mat..

Vi pratet en del og jeg fant også ut hvorfor jeg spiser godteri på morgenen og kvelden. Dette pga de marerittene jeg har hver natt.. :( Alt henger liksom på en måte sammen, jeg gruer meg til å sove og å våkner som regel av mareritt. Så hun mente det kunne være en slags trøst på ett vis. Når jeg tenker over det så kan nok det stemme. Spiseforstyrrelse ble jo bragt på banen av henne, og jeg forklarte at jeg hadde hatt det som ungdom. Hun synes det virket som jeg hadde et tilbakefall av dette nå, da det alltid ville ligge under overflaten.

Dette startet ordentlig igjen da jeg hadde fjernet mandlene mine i november, da jeg gikk omtrent uten mat i 12 dager pga smerter. Men selve tilbakefallet kom når jeg var tilbake på Modum Bad på del 2, ble nok bare for mye for meg. Jeg er veldig kontrollerende av meg til vanlig, så da har det blitt sånn med maten også. Så det har vært frem og tilbake 1 år nå, så nå er det nok!

Jeg har bestemt meg for å ta tak i dette, jeg vil ha tilbake energien min og livet mitt! Nå fører jeg mat-dagbok, og er klar for og gjøre noen endringer.
Enkelt vil jeg ikke si det er, men det må til nå.
Vi ble enig om og starte med tre små måltider om dagen, og 1 mellommåltid. Det kan høres enkelt ut for noen, men jeg synes det faktisk er drit vanskelig. Jeg skal heller ikke spise godteri, da jeg har erstattet dette med mat. Når man da er avhengig av sukker, så er dette en stor utfordring. Men jeg er veldig vrang, og fast bestemt på å klare dette. For barna, Eirik og meg selv <3 Jeg vil jo være i bedre form, ha energi til og gjøre ting jeg vil.

Jeg håper virkelig jeg klarer dette, skal prøve så godt jeg kan <3 Kommer til og holde dere oppdatert, og skrive det jeg føler for og dele.

Bilde lånt av google!

 

#spiseforstyrrelse #angst #psykiskhelse 

 

6 Kommentarer

Trine

11.04.2018 kl. 19:46
Blir helt målløs jeg, du føler deg sikkert svak, men dæven å sterk du er!!!!

Håper virkelig du finner igjen gleden med mat, jo mer sukker man spiser jo mer trenger man, det vet jeg alt om 😳 har klart å ta stramme grep her selv nå. Viktige er å kunne klare å rose seg selv med små grep, IKKE tenke « jeg kan gjøre bedre» MEN å si «der gjorde du en bra jobb» 😁👍🏼

MASSE lykke til, du er kjempeflink , stor klem fra meg ❤️

Martemeomamma

11.04.2018 kl. 19:50
Trine: Tusen takk, ikke alltid jeg føler dette selv <3 Ja det håper jeg også, men jeg tar små steg <3 Tusen takk for nyttige og fine ord, skal ta de med meg videre <3 Takk for det, og stor klem tilbake <3

Anonym tcr

11.04.2018 kl. 21:51
Du er så flink Marita! Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelse selv, men har alltid hatt et komplisert forhold til mat pga fysisk og verbal mobbing av vekten min, hele barndommen min og til jeg gikk ut fra VGS.

Jeg har først nå begynt å like kroppen min (ikke 100%, men bedre enn før!).

Når jeg leser innlegget ditt, så fikk jeg lyst til å tipse deg om noe jeg har gått på før. Det er IKKE diett eller slankekurs. Ja mange (inkl meg selv) har brukt det til å gå ned i vekt, men de handler rett og slett om å endre livsstil. For det virker som om det er det du har begynt med nå? :)

Det er veldig ålreit, for det er ikke strengt. Det er ikke realistisk å tenke at man skal «kutte ut sukker og ikke spise det igjen», og når jeg gikk der så sa dem at hvis man spiser kake eller godis en dag - så nyt det, for det er ikke verdens undergang. Så lenge man har gode mat vaner og rutiner, så vil ikke en utskeielse ha så mye å si.

De har også lukka Facebook grupper for medlemmer - der vi lufter ut dårlig/bra tanker og spørsmål man lurer på. Det er virkelig et godt og støttende miljø! Og de har treningsprogram som er tilrettelagt for enten hjemmebruk eller på treningsstudio.

Nå høres det ut som om jeg selger dette kurset selv, men det gjør jeg ikke. Jeg ville bare si at dette er et godt verktøy for å endre dårlige matvaner og få en bedre livsstil - det synes hvertfall jeg når jeg tok det :)

Det var to jenter som startet opp, men hun ene startet etterhvert sitt eget opplegg. Jeg har prøvd begge to og er fornøyd. De heter Improving lives, og online lifechange. Anbefaler deg å sjekke det ut :)

Ønsker deg masse lykke til videre :)

Martemeomamma

13.04.2018 kl. 20:12
Anonym tcr: Uff ikke noe koselig og høre, synd folk kan være så stygge med hverandre:( Så bra, heia deg <3 Dette skal jeg sjekke ut, tusen takk for tips <3 Ha en flott helg fine deg <3

Spire

20.04.2018 kl. 15:43
Jeg er helt sikker på at du kan klare dette! Ikke gi deg!

Martemeomamma

26.04.2018 kl. 09:32
Spire: takk <3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no