-- Hvor var dere når jeg trengte dere? hvorfor tok dere ikke tak?
Vi var ofte alene og jeg hadde en del ansvar, jeg var som en liten voksen!
Det kom inn mange bekymringer, fra naboer, skoler og avlastningshjemmet våres. Men neida, det skulle drøyes så lenge som mulig! Så lenge at jeg tok skade av det i voksen alder. Når jeg sitter og leser mine barnevernspapirer så blir jeg så jævlig forbanna! Det er feil på feil og det er så urettferdig..
De var på hjemmebesøk og skjønte at ting ikke stemte, men gjorde ikke noe. Fikk beskjed om at vi var alene i to dager, men å gjøre noe da, det gikk ikke. Hvorfor sviktet barnevernet så mye før? Jeg tok kontroll på barneskolen fordi det var det jeg var vant til hjemme, så de andre barna trakk seg unna meg. Hvorfor lyste ikke varsellampene da? Jeg var et krevende barn på skolen med stor fantasi står det, men hvorfor det tro? Kanskje fordi ting ikke var bra hjemme og jeg alltid måtte være voksen. Det var lettere å flykte inn i en fantasi verden, enn og forholde meg til sånn det faktisk var til tider.
Jeg har lest de papirene mange ganger, men klarer fortsatt ikke forstå hvorfor det var sånn. Er ikke sikkert jeg skal forstå det heller, eneste jeg vet at sånn skulle det ikke vært.
Vi var små barn, vi skulle ha følt trygghet hele tiden og blitt tatt vare på. Jeg skulle ikke være den som ga trygghet og passet på, jeg skulle ha blitt passet på. Når jeg var 12-13 år begynte jeg og ruse meg for å slippe unna alle vonde tankene.
Jeg opplevde et overgrep når jeg var 12-13 år, så det var lettere å flykte inn i rusen. Det var 3 tøffe år som jeg angrer masse på, men akkurat da var det en nødvendighet. Jeg var et barn som ikke skulle ha opplevd det jeg opplevde, og når man ikke har noen voksen personer rundt seg så gikk det sånn!
Jeg hadde trengt den ene personen jeg kunne ha støttet meg på, og som hadde sagt nei, Marita! Den ene personen som kunne holdt rundt meg, og sagt, det ordner seg jenta mi. Men jeg hadde ikke den ene personen, jeg var alltid den ene personen for andre.
Jeg unner virkelig alle andre og bare ha den ene personen i livet sitt, den tryggheten. De siste papirene fra Valdres sto det at de skulle ta oss vekk, og det skjedde ikke. For vi flyttet og saken ble sendt til Flå kommune, og der ga de vår omsorgsperson en sjanse til. Hun fikk så masse sjanser, og flyttet bare fra kommune til kommune. Hadde vi blitt tatt ifra hjemmet våres, hadde vi kanskje hatt bedre muligheter i voksenlivet. Fordi min barndom var som den var, sitter jeg nå i voksen alder og har det helt jævlig med meg selv. Jeg sliter med masse fra min barndom, og ikke minst traumer.
Jeg blir så sliten av alt tankekaoset hele tiden, da jeg sitter igjen med så masse spørsmål.
Jeg vet at mine barn skal få være barn så lenge de trenger det, og jeg hadde aldri latt de være alene. Jeg elsker barna mine langt inn i hjerterota mi, og det viser jeg de hver eneste dag. Jeg er ikke super mamma, men jeg er en mamma som har masse kjærlighet og gi.
Eneste jeg vet er at jeg gjør stikk motsatt av alt jeg opplevde som barn. Jeg tok et valg for noen måneder siden og kutte kontakten med mammaen min, og sånn må det være nå kjenner jeg! Jeg trenger og ta vare på mine egne nå, og jobbe med meg selv <3
Jeg har bestemt meg for å gå videre med saken mot barnevernet som sviktet meg på det groveste , for sånn skal det ikke være!
Vil heller ikke at andre skal oppleve det og ikke bli hørt.
Jeg ser så frem til å flytte vekk i fra hallingdal, jeg har så mange vonde minner herfra. Det er ikke så lett å prøve og komme seg videre i livet når alt henger rundt meg. Jeg trenger en ny start med mine barn, så jeg slipper og leve i min barndom. Jeg trenger å få barndommen min litt på avstand, bare være voksen Marita! Vi ser alle frem mot og starte på nytt, det vil ikke si at problemene blir borte.
Men de kan bli enkelere og jobbe med, når man får de tinga som trigger mest på avstand.
-- Jeg er 32 år og jeg er en mamma, jeg er ikke barnet Marita. Dette må jeg si til meg selv ofte. Jeg har fortsatt troen på at det vil bli bedre, vi er godt på vei tenker jeg <3
Noen år siden det bildet ble tatt ja <3
#livet #barnevern #barn #mamma #oppvekst #barndom #sviktet #kjempe #familie #foreldre