Martemeomamma |Jeg er et løvetannbarn!

Del 2 av mitt liv!

  • 03.03.2017 - 14:38

I dette inlegget vil jeg fortelle om en av de personene som har stått meg nærmest.

Knut Olav, herregud og jeg savner deg. Livet er så jævlig urettferdig.. Dagen jeg mistet han var en av mine verste dager. Han var alltid der for meg, og jeg alltid for han. KO var mitt søskenbarn, men vil heller si at han var som en bror for meg. Vi fant på masse sprell, alt fra og stjele en bil til og se film, hehe! Ganske stort spekter vil dere tenke. Men sånn var det, han var aldri i ro og hadde alltid nye planer. For de som kjente han så kjenner de dette godt igjen, mye humor og klin gærn <3 Han var utrolig omsorgsfull og full av kjærlighet, hadde alltid et godt råd til andre. Han elsket og spille trommer, han var med i et band og jeg var ofte og hørte på de:) KO ga meg masse trygghet, samtidig som jeg  ofte var bekymret for han. Vi vokste så og si opp sammen på en liten plass der alle kjente alle. KO hadde en del problemer han sleit masse med, han prøvde og ta livet sitt mange ganger. Han følte han aldri ble ordentlig forstått, men var heller ikke så lett og forstå han alltid heller. Jeg har mange fine minner fra våres tid, og tar godt vare på de. <3

Jeg var på jobb på Norderhov hjemmet , da en annsatt kom med tlf og sa det var noen som måtte prate med meg. Beskjeden jeg fikk da sitter like jævelig i meg den dag i dag. -- Knut Olav har tatt livet sitt!!!!! Jeg klarte ikke prate, tårene bare trillet, det gjør det også når jeg sitter og skriver dette. På den tiden bodde jeg i Hønefoss, og han på Gol. Jeg dro hjem fra jobb og skrudde på tlf min, da den hadde vært skrudd av siden dagen før. Jeg måtte ordne så jeg fikk kommet meg til hallingdal. Det peip inn mobilsvarmelding, det var Knut Olav.
Han hadde ringt meg den natten og bedt om hjelp, og jeg hadde ikke på telefonen. Den skyldfølelsen sitter så sinnsykt i, vet ikke om jeg noen gang får den på avstand. Jeg dro til Hallingdal for og se han før han ble sendt til obduksjon, da han lå der med hageslangen rundt halsen. Husker det så godt.. Hadde bare lyst til å holde han inntil meg og si at det ordner seg.
Tenker fortsatt på han hver eneste dag <3

De neste dagene gikk til å ordne minnestund og begravelse, og det eneste jeg visste var at fear of the dark med Iron Maiden skulle spilles i kirka. Begge deler ble så fine som de kunne blitt, men to utrolig tøffe dager. Jeg har tattovert fear of the dark på hele innsiden av overarmen , til minne for min aller beste Knut Olav <3

Det her er noe som jeg sliter veldig med, men jeg jobber mye med denne sorgen og mine andre sorger. Jeg har mistet alt for mange i mitt liv , og da er det ikke så lett og tørre og knytte seg til folk. Da jeg er vant til at alle blir borte. Bestevennen min ble drept, og mistet to søsken også. Og er jo ikke sånn det skal være:( Vil komme tilbake til alt det her i senere innlegg, da jeg som sagt trenger litt tid på meg. Kjenner at det er nok skriving om dette for i dag <3

Ta vare på hverandre , man vet aldri hvor lenge man har hverandre <3


Min Knut Olav <3

 

Min historie del 1. Sensitivt innhold <3

  • 01.03.2017 - 22:26

#barndom #løvetannbarn

Jeg har valgt og dele opp min historie i to deler , og her er da del 1. Grunnen til dette er at det er et veldig sårt tema for meg, men forstår at det er vesentlig for at dere skal forstå mer.

Mye av min barndom har vært veldig trøblete. Hatt mye ansvar i tidlig alder, og ikke helt fått vært barn. Har søsken som jeg automatisk har tatt ansvar for da vi var en del på selvstell og jeg var den eldste av oss.
Vi bodde alene med mamma, og en helg i måned hos pappa innimellom.
Flyttet masse, bodd i campingvogner og hus uten do og dusj osv. Dette gjorde så jeg ble ganske så utagerende ,og krevde all oppmerksomhet jeg kunne få på skole og andre steder. Barnevernet var masse innblandet fra jeg var ganske så liten, men de gjorde aldri noe. Dette er noe som plager meg veldig masse i dag, da de virkelig burde gjort mer!
Jeg ba om og få alle barnevernspapirene mine, etter jeg fikk mitt første panikkanfall og ble psykisk syk. De papirene dukket ikke opp før min første innleggelse på Modum Bad 1 år etter anfallet. Det var veldig tøft og lese igjennom de, men samtidig ga det meg masse svar på ting jeg lurte på. Har tenkt flere ganger at det sikkert ikke var så ille som jeg trodde , men det var det, og verre enn som så. Har kontaktet en advokat om dette med barnevernet, da de på Modum Bad mente  jeg trengte en slags avslutning på barndommen min. Saken omhandler kun barnevernet i flere fylker og kommuner. Ikke mine foreldre som personer.

Barndommen min setter stort preg på min hverdag i dag, og hvordan jeg oppfører meg. Jeg er utrolig kontrollerende, fordi jeg har vært vandt til og ta kontroll på alt og alle rundt meg fra jeg var liten. Jeg må ha det ryddig rundt meg, og ting her hjemme må stå i stil. Jeg vil at det skal være fint når barna har med seg noen hjem. Og jeg takler virkelig ikke at det er møkkete, rotete eller uten system. Jeg er sinnsykt overbeskyttende mot mine barn og de som står meg nærmest. Er på vakt hele tiden, og da mener jeg hele tiden. Har veldig dårlig selvbilde, blir aldri fornøyd med meg selv. Har store problemer med og knytte meg til andre utenom mine barn, da jeg er vandt til at folk blir borte eller sårer meg. Viser ikke så ofte følelser, da det har vært en vane for meg å skjule alt igjennom livet. det er så mye mer, listen er lang. Jeg har opplevd mange dødsfall og de har stått meg nær, men det kommer jeg tilbake til i del 2.

Det er så mange ting jeg ikke skjønner, og hvorfor det har vært som det har vært. Men tror det har noe med at min mamma ikke hadde det noe bra da hun  vokste opp, og ikke helt klarte og snu det. Hun fikk nok ikke den hjelpen hun burde hatt når hun var mindre, og det smittet videre. Det er liksom det eneste jeg kan tenke meg.
For hun er en kjempeflott bestemor for sine barnebarn i dag, selv om hun ikke var tilstrekkelig da vi var barn.
Dette er noe av grunnen til min PTSD og panikk angst,pluss en hendelse som skjedde meg når jeg var 13 år. Resten skal jeg prøve og dele med dere i morgen, da jeg er utrolig sliten nå. Det krever mye av meg og skrive et sånt innlegg og det trigger en del. Men tror det kan hjelpe og få det ut også, og jeg er jo ikke alene om og ha det sånn.

Vi er mange løvetannbarn og vi må kjempe oss videre frem <3



 

Martemeomamma

Jeg er et Løvetannbarn! Jeg skriver om min kompleks PTSD, sensitivitet og panikk angst.Og mine opplevelser som har gitt meg disse diagnosene. Hvordan det er og leve med et høysensitivt barn. Og min forlovede som er tidligere rusmisbruker. Våre utfordringer og gleder i livet <3 Jeg er stolt mamma til tre flotte barn og har også to nydelige hunder som gir meg masse glede <3 Følg gjerne våres hverdag her :)

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • YouTube
  • Twitter
  • Add meg
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no